Det skal visst være på landsbasis, rundt 80.000 mennesker som lider av agorafobi av ulik art. Jeg leste et sted at agorafobi på sitt verste, er en fryktelig lidelse og det kan jeg skrive under på.
Min agorafobi går ut på at jeg ikke kommer meg ut og/eller hjemmefra. Det siste året har jeg kun sett mine egne vegger og det finnes ikke motiverende.
Min agorafobi begynte nok som en følge av kraftige panikkanfall og det ble etter hvert så ille at jeg kun taklet det som var trygghet for meg. Dessverre gikk det for langt og da sitter jeg i noe jeg nærmest karakteriserer som et fengsel.
Jeg leser mye om panikklidelser og agorafobi og de fleste mener at det skal være mulig å kunne leve med disse lidelsene uten at det skal redusere livskvaliteten totalt. Jeg har i skrivende stund mista litt motet. Det jeg skal konsentrere meg om først og fremst er å sette meg små mål, som jeg sakte men sikkert skal utvide. Jeg må være klar over at det kan ta tid, men får jeg tilbake et liv, så kan nok tålmodighet være en dyd i mitt tilfelle.
Ja, men så kom deg til legen, tenker kanskje du, men det er ikke så lett. Jeg bruker å si som følger i min situasjon: Jeg når ikke helsevesenet og helsevesenet når ikke meg. Selv psykiatrien får ikke gjort særlig mye så lenge jeg ikke kommer meg hjemmefra.
Noen andre som vet hvordan det er å slite med agorafobi?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei :-)
SvarSlettJeg vet dessverre altfor godt hvordan det er å leve med panikkangst og agorafobi - det er ikke noe morsomt !!!!
Kom til bloggen din da jeg søkte på blogger + panikkangst :-)
Har slitt med dette i hele mitt voksne liv.....det går opp og ned, og nå er jeg nede i en bølgedal igjen.
Ville bare hilse på å si hei - kom gjerne innom bloggen min hvis du vil - jeg skriver også om angst og hvordan jeg har det + litt til ;-)
Hei!
SvarSlettjeg lever også med samme type angst som deg, og vet noe om hva du går gjennom.
I bloggen min skriver jeg bl.a. om dette.
Bibbi