Er det håp?

Ja, det er håp et eller annet sted. Jeg leser mye om agorafobi og panikklidelser for tiden. Nå har jeg skaffet meg en bok som heter "Trange rom og åpne plasser". Boken er skrevet av to forfattere som er spesialister i klinisk psykologi, Torkil Berge og Arne Repål.

Jeg har så vidt kommet i gang med å lese boken, men allerede tidlig i lesningen, fant jeg det interessant.

Nå sies det at det er vanskelig å gjøre dette alene, men et sted må jeg prøve. Det kan hende at ved å sette meg mål, så kan jeg kanskje få se litt fremgang og det vil nok hjelpe meg på veien videre. Håper det.

Jeg tenker mye på en annen ting for tiden også. Jeg lurer rett og slett på hvor det har blitt av meg. Jeg som før var utadvendt, i godt humør, alltid en spøk om hjørnet, alvorlig når situasjonen tilsa det osv.. Nå føler jeg på ikke noe og det er til tider slitsomt.

Venner og familie tror ikke jeg bryr meg om noen lenger, men det gjør jeg, selv om jeg sliter. Jeg har bare ikke energien og gnsiten til å stå på som før og en annen ting er at jeg er bare hjemme. Jeg bruker telefonen en god del og så bruker jeg internett for kommunikasjon.

Tilbake til boka, som jeg håper kan inspirere meg til å sette meg noen realistiske mål i dagene som kommer.